Hjemmeeksamen i SANT103
Materialitet: miljø, sted og økonomi
Vår 2020
Kandidatnummer: 101
Institutt for sosialantropologi
Universitetet i Bergen
1
, Antall ord: 2194
Oppgave 1.a
Forklar og drøft forskjellen mellom «sfære» og «klode» i Tim Ingold’s arbeid, og relater
diskusjonen til antropologiske tilnærminger til landskap.
Innledning
I denne oppgaven skal jeg forklare og drøfte forskjellen mellom sfære og klode fra Tim
Ingold’s (1993) arbeid, jeg bruker boken Unearthing conflikt fra Fabiana Li (2015) For å gå
dypere i forklaringen av forskjellen mellom de to perspektivene, og forsøker belyse
problematikken som oppstår på hver side av dem ved å relatere diskusjonen til en annen
tilnærming til landskap. Til slutt trekker jeg fram Ingold’s standpunkt om hvilket perspektiv
som tilsynelatende ville kommet oss mennesker og planeten best til gode.
Sfære og klode
Med forskjellen mellom sfære og klode menes det hvilket perspektiv vi ser verden fra. Med et
klode perspektiv ser vi kloden ovenfra eller utenifra. Slik vi i vesten har blitt opplært fra
tidlig skolegang. Mange har gjerne hatt en globus i klasserommet (Ingold 1993: 29 - 30).
Egentlig kan vi kun se kloden om vi forlater den (Ingold 1993: 33). Ingold argumenterer for
at et klode perspektiv er et globalt perspektiv og at et sfære perspektiv er et lokalt perspektiv
(1993: 33, 38). Med et sfære perspektiv er vi plassert «i omverdenen» og ser dermed verden
innenfra og ut (Ingold 1993: 30). Det er bare ett globalt perspektiv, uavhengig av hvor vi er,
Mens det finnes uendelig mange forskjellige lokale perspektiver (Ingold 1993: 38). Et
eksempel Ingold trekker frem er Yup’ik eskimoenes kosmololgi, med et bilde av sfærene som
starer innenifra i senter, og går utover i flere retninger gjennom flere flere tynne og
transperente lag eller sfærer, helt til himmelen (1993: 32). Hovedpoenget er at klode blir sett
på utenifra og sfære oppleves innenifra.
“The image of the world as a globe is […] a colonial one. It presents us with the Idea of a
preformed surface waiting to be occupied, to be colonized” (Ingold 1993: 35). Klode
perspektivet kan være problematisk fordi vi da objektiverer kloden. Vi oppfører oss som om
kloden er noe vi kan eie og kan ødelegge eller fikse. I Fabiana Li (2015: 109) ser vi et godt
eksempel på et globalt perspektiv hos gruveeiere i Bolivia, hvor fjell er noe som kan eies og
de kan utvinne mineraler fra. På den andre siden kan det medføre store konsekvenser for
lokalbefolkningen, som har et lokalt «sfære» perspektiv. For dem er ikke nødvendigvis et
2
Materialitet: miljø, sted og økonomi
Vår 2020
Kandidatnummer: 101
Institutt for sosialantropologi
Universitetet i Bergen
1
, Antall ord: 2194
Oppgave 1.a
Forklar og drøft forskjellen mellom «sfære» og «klode» i Tim Ingold’s arbeid, og relater
diskusjonen til antropologiske tilnærminger til landskap.
Innledning
I denne oppgaven skal jeg forklare og drøfte forskjellen mellom sfære og klode fra Tim
Ingold’s (1993) arbeid, jeg bruker boken Unearthing conflikt fra Fabiana Li (2015) For å gå
dypere i forklaringen av forskjellen mellom de to perspektivene, og forsøker belyse
problematikken som oppstår på hver side av dem ved å relatere diskusjonen til en annen
tilnærming til landskap. Til slutt trekker jeg fram Ingold’s standpunkt om hvilket perspektiv
som tilsynelatende ville kommet oss mennesker og planeten best til gode.
Sfære og klode
Med forskjellen mellom sfære og klode menes det hvilket perspektiv vi ser verden fra. Med et
klode perspektiv ser vi kloden ovenfra eller utenifra. Slik vi i vesten har blitt opplært fra
tidlig skolegang. Mange har gjerne hatt en globus i klasserommet (Ingold 1993: 29 - 30).
Egentlig kan vi kun se kloden om vi forlater den (Ingold 1993: 33). Ingold argumenterer for
at et klode perspektiv er et globalt perspektiv og at et sfære perspektiv er et lokalt perspektiv
(1993: 33, 38). Med et sfære perspektiv er vi plassert «i omverdenen» og ser dermed verden
innenfra og ut (Ingold 1993: 30). Det er bare ett globalt perspektiv, uavhengig av hvor vi er,
Mens det finnes uendelig mange forskjellige lokale perspektiver (Ingold 1993: 38). Et
eksempel Ingold trekker frem er Yup’ik eskimoenes kosmololgi, med et bilde av sfærene som
starer innenifra i senter, og går utover i flere retninger gjennom flere flere tynne og
transperente lag eller sfærer, helt til himmelen (1993: 32). Hovedpoenget er at klode blir sett
på utenifra og sfære oppleves innenifra.
“The image of the world as a globe is […] a colonial one. It presents us with the Idea of a
preformed surface waiting to be occupied, to be colonized” (Ingold 1993: 35). Klode
perspektivet kan være problematisk fordi vi da objektiverer kloden. Vi oppfører oss som om
kloden er noe vi kan eie og kan ødelegge eller fikse. I Fabiana Li (2015: 109) ser vi et godt
eksempel på et globalt perspektiv hos gruveeiere i Bolivia, hvor fjell er noe som kan eies og
de kan utvinne mineraler fra. På den andre siden kan det medføre store konsekvenser for
lokalbefolkningen, som har et lokalt «sfære» perspektiv. For dem er ikke nødvendigvis et
2
